For de fleste forbindes Femundløpet med idrett, naturopplevelser og fellesskap. For hundekjørerne er løpet både en konkurransearena og et sosialt høydepunkt – et sted å møte venner man kanskje ikke ser resten av året.
Men hvorfor blande politikk inn i dette?
Mange mener at idrett og politikk bør holdes adskilt. Likevel er virkeligheten mer sammensatt. Sett fra Femundløpets ståsted påvirkes arrangementet av en lang rekke politikkområder – faktisk helt opp til utenrikspolitikken.
At verdenssituasjonen påvirker hundekjøring, kan virke fjernt. Men slik er det. Sporings-teknologi er i dag en helt naturlig del av langdistanse hundekjøring – den gjør det tryggere for deltakerne og mer spennende for publikum.
Likevel påvirkes dette direkte av internasjonal politikk. Krigen i Ukraina og Russlands bevisste forstyrrelser av GPS-signaler (“jamming”) har vist seg å gi utfordringer også for norske løp. Jo nærmere man kommer russisk territorium, desto større risiko er det for signalforstyrrelser – uavhengig av hvilken teknisk løsning som brukes.
Renter, drivstoffpriser, fôr- og matvarekostnader – alt dette henger sammen med pengepolitikken. For hundekjørere betyr det konkrete valg: færre hunder i spannet, kortere distanser og færre løp i løpet av sesongen.
Den økonomiske situasjonen påvirker også Femundløpets samarbeid med partnere og sponsorer. Strammere budsjetter både hos aktører og deltakere merkes raskt.
Også idrettspolitikken legger føringer for Femundløpet. Alt fra Norges Hundekjørerforbunds regelverk og støtteordninger for juniorer, til statlige tilskudd og satsing på mangfold og inkludering, er politikk i praksis.
Etableringen av Femundløpets egen juniorklasse var i sin tid et rent idrettspolitisk grep – et eksempel på hvordan organisasjonene selv kan forme utviklingen i sporten.
Begrepet “det utvidede kulturbegrepet” ble introdusert i norsk politikk på 1970-tallet. Kultur ble da definert langt bredere enn kunst og litteratur – også idrett og skapende fritidsaktiviteter skulle regnes som kultur.
Dette er grunnen til at Femundløpet i dag hører hjemme under Kultur- og likestillingsdepartementet, som har foreslått en bevilgning på 2 millioner kroner til arrangementet.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery åpnet Femundløpet 2024 og fikk selv oppleve vidda med hundespann.
Femundløpet berører hele sju vertskommuner. Da sier det seg selv at distrikts- og regionalpolitikk spiller en stor rolle.
Politikken for bosetting og næringsutvikling i distriktene påvirker hvordan ressurser og tilskudd fordeles. Uansett regjeringsfarge har det vært bred enighet om å satse på arrangementer som styrker lokalt næringsliv og aktivitet i distriktene – og Femundløpet er et prakteksempel på nettopp det.
Diskusjonen om kommuneøkonomi er høyst aktuell, og forskjellene mellom kommunene er store. For Femundløpet betyr det at samarbeidsavtalene med vertskommunene må tilpasses den lokale økonomiske situasjonen.
Selv i trange tider prioriterer mange kommuner å støtte løpet – fordi de vet hvor mye arrangementet betyr for lokal verdiskaping, frivillighet og identitet.
Politisk satsing på reiseliv, lokalmat og opplevelsesnæring gir Femundløpet flere bein å stå på. Løpet er ikke bare idrett – det er et reiselivsprodukt, en kulturarena og en motor for næringsutvikling.
Gjennom samarbeid med lokale produsenter, overnattingssteder og opplevelsesaktører bidrar Femundløpet til å synliggjøre regionen langt utover landets grenser.
En ringvirkningsanalyse gjennomført av Opinion i 2025 viser at årets arrangement tiltrakk seg over 8 500 tilreisende og bidro med mer enn 31 millioner kroner i lokal omsetning.
I tillegg hadde Liverace.no hele 40 millioner sidevisninger – et tydelig bevis på løpets internasjonale rekkevidde.
– Tallene bekrefter det vi kjenner på kroppen hvert år: Femundløpet er en drivkraft for Røros og hele regionen. Vi samler folk, skaper verdier og viser verden hva vi får til, sier daglig leder i Femundløpet AS, Jon Anders Kokkvoll.
Les mer om ringvirkningsanalysen her.
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sa det enkelt: «Alt henger sammen med alt».
Det gjelder også for Femundløpet. Endringer i ett politikkområde får konsekvenser for et annet – og summen avgjør hvordan rammene for arrangementet utvikler seg. Et sterkt løp krever forståelse for helheten.
For å lykkes må Femundløpet være til stede der beslutningene tas. Nettverksbygging og politisk dialog er avgjørende for å ivareta løpets interesser – enten det handler om finansiering, rammebetingelser eller utviklingsmuligheter.
Når Femundløpet nå står foran et lederskifte, blir det viktig å videreføre disse relasjonene. Avtroppende daglig leder Jon Anders Kokkvoll har et sentralt oppdrag i å overlevere et sterkt nettverk til påtroppende leder Kristin Døhl.
Femundløpet handler om mer enn hunder, sleder og snø. Det handler også om politikk, samarbeid og forståelse for at store arrangementer ikke lever i et vakuum – men midt i samfunnet.